AES-451
Brannsikker skriving i en tid med nasjonal og transnasjonal digital undertrykking
For mange forfattere betyr det å skrive om menneskerettigheter, likestilling eller korrupsjon i dag å arbeide under former for undertrykking der digitale kanaler brukes til å skape reell skade.
AES-451 er et bokprosjekt. Det samler forfattere og kulturarbeidere som har opplevd digital undertrykking i repressive systemer, samt personer som har forlatt slike systemer og fortsetter sitt arbeid fra Norge. Gjennom deres fortellinger undersøker prosjektet hvordan digitale teknologier forsterker undertrykkende systemer — og hvordan verktøyene forfattere er avhengige av for å publisere, kommunisere, organisere seg og nå lesere, også kan vendes mot dem.
Norge har en sterk tradisjon for å beskytte ytringsfriheten og gi beskyttelse til forfattere i fare. Men autoritære regimer strekker seg i økende grad over landegrenser, svekker disse rommene for trygghet og fortsetter å legge press på mennesker også etter at de har reist.
Hvorfor AES-451?
AES-256 er en mye brukt krypteringsstandard som bidrar til å sikre kommunikasjon på internett. Den representerer teknologiene mennesker bruker for å beskytte privatliv og ytringsfrihet.
451 viser til Fahrenheit 451, en roman om sensur og ødeleggelse av bøker.
Hva er digital undertrykking?
I repressive regimer er digital undertrykking ikke adskilt fra andre former for kontroll. Den viderefører kjente metoder for undertrykking gjennom nye systemer. For stater og deres støttespillere gir digital teknologi nye måter å overvåke, infiltrere, forstyrre, true og sverte forfattere på. For forfatterne skaper de samme teknologiene som gjør at arbeidet deres kan nå lenger ut, også nye sårbarheter — måter å tie dem, eksponere dem eller sette dem og mennesker de er glade i, i fare.
Gjennom direkte kontroll over digital infrastruktur kan aktivister spores, kontakter identifiseres, private meldinger eksponeres, og familier trues eller straffes for ting som er skrevet på nettet. Telefoner kan beslaglegges, og mennesker kan tvinges til å låse dem opp. Angrep på nettet kan føre til avlyste arrangementer, ødelagte omdømmer, tapt arbeid, arrestasjon, fengsling, tortur eller verre.
Men dette presset stopper ikke lenger ved landegrensene.
Eksil kan gi forfattere avstand, synlighet og ny frihet til å ytre seg. Det kan også gjøre dem mer truende for regimene de har forlatt.
Etter hvert som diasporaer blir sterke politiske aktører, tilpasser autoritære stater seg. De utvider sine kontrollmekanismer over landegrenser og bruker digitale systemer til å overvåke, true, sverte, isolere og kneble kritikere i utlandet.
Mange forfattere opplever at eksil ikke betyr trygghet. De samme mønstrene fortsetter i nye former — gjennom koordinert trakassering, automatisert rapportering, lekkede private meldinger, overvåking av nettverk på nettet, omdømmeangrep drevet fram av manipulerte medier og KI-generert materiale, og infiltrasjon eller manipulering av miljøer i diasporaen.
Dette handler ikke bare om teknologi. Det handler om mennesker og miljøer.
Denne undertrykkingen er som regel ikke høyt teknisk. Den går ofte gjennom mennesker: pressede mellomledd, uformelle informanter og uvitende forsterkere som sprer regimevennlige fortellinger uten nødvendigvis å forstå hvor de kommer fra, eller hvem de tjener. Digitale plattformer gjør dette enklere ved at regimer og deres støttespillere kan kartlegge miljøer, identifisere splittelser, finne sårbarheter og presse propaganda inn i diasporanettverk.
Resultatet er ikke bare direkte ytre trusler, men et konstruert press inne i miljøet selv. Forfattere og journalister kan oppleve å bli omgitt av mistenksomhet, fraksjonskamp, fordømmelser, omdømmeangrep og frykt. Private grupper føles ikke lenger private. Vennskap blir usikre. Politiske uenigheter kan manipuleres til kampanjer for isolasjon og sosial straff.
En svertekampanje som tidligere krevde tilgang til trykte medier, informanter og tett menneskelig etterretning, kan nå bygges opp fra åpne sosiale medier, manipulerte medier og KI-generert materiale som spres raskt på nettet. Metodene har endret seg, men virkningene er gjenkjennelige: frykt, isolasjon, omdømmeskade, avlyste bøker, avlyste arrangementer og press til å tie.
Vil du bidra til AES-451?
Er du forfatter, journalist, kunstner eller kulturarbeider som har opplevd denne typen press, vil vi gjerne høre fra deg.
Du forplikter deg ikke til noe ved å ta kontakt. Første steg er ganske enkelt å sende oss en melding.
Kjenner du noen som kan være aktuelle for prosjektet, må du gjerne dele denne siden med dem.
E-post: aes451@sicpublish.no
AES-451 er en respons på denne utviklingen.
Prosjektet dokumenterer erfaringene til forfattere og kulturarbeidere som har opplevd digital undertrykking, sensur, overvåking, trusler, manipulering av digitale plattformer og transnasjonalt press.
Disse fortellingene samles ikke bare som dokumentasjon av overgrep. De danner grunnlaget for et større publiserings- og forskningsprosjekt om hvordan skriving, kreativitet og ytringsfrihet formes og begrenses av undertrykking i den digitale tidsalderen.
Historiene som samles gjennom AES-451, vil inngå i en kommende bok om nasjonal og transnasjonal digital undertrykking, fortalt gjennom erfaringene til menneskene som selv lever med den.
Former for digital undertrykking
Dette er noen av måtene digital undertrykking oppleves i praksis — ofte overlappende, og ofte i utvikling over tid.
Hvorfor dette er viktig i Norge
Norge er hjem for mange journalister, skribenter og kulturarbeidere som har forlatt undertrykkende — og ofte teknologisk avanserte — regimer rundt om i verden. For mange gir ikke det å forlate hjemlandet full trygghet. Presset de opplevde fortsetter i nye former, tilpasset for å fungere innenfor mer åpne samfunn. Dette inkluderer former for transnasjonal digital undertrykking som strekker seg på tvers av grenser og påvirker hvordan mennesker lever og arbeider også etter eksil.
AES-451 er et bokprosjekt som svarer på denne virkeligheten. Det søker å lytte til dem som har opplevd disse forholdene — både i sine opprinnelsesland og i miljøene de lever i nå, inkludert Norge. Prosjektet vil bli en antologi som samler førstehåndsfortellinger fra skribenter og kreative, og dokumenterer de mange formene for digital undertrykking og den økende rekkevidden av transnasjonal digital undertrykking.
Dette er sannsynligvis et tema som vil bli stadig viktigere. Å håndtere det krever både bevissthet og forståelse: skribenter må vite hvordan de kan beskytte seg, og institusjonene og personene de samarbeider med må forstå hvordan disse formene for påvirkning faktisk fungerer. Uten denne forståelsen kan selv velmente beslutninger bidra til å begrense ytringsrommet.
