Digital undertrykking - 2026

Visste du at …

I Iran brukes overvåkingskameraer, ansiktsgjenkjenning og KI for å håndheve hijab: bilskilt og telefoner kobles til automatiske advarsler, bøter – eller verre – når kvinner vises uten hodeplagg.

I Kina blokkerer «The Great Firewall» internasjonale medier, WeChat sensurerer meldinger i sanntid, og piloter med digital yuan (e-CNY) muliggjør sporing på transaksjonsnivå – programmerbare penger under statlig kontroll.

I India beordrer myndighetene hyppige regionale nettstengninger – flere enn noe annet land de siste årene – rundt protester og sensitive hendelser for å hindre organisering og dempe dekning.

Dette er bare noen av systemene våre bidragsytere har levd med. Nå, fra Norge, forteller de hvordan digital undertrykkelse fungerer – og hvorfor den sprer seg.

Hva er digital undertrykkelse?

Digital undertrykkelse er bruk av digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologier for å overvåke, påvirke eller presse enkeltpersoner og grupper, med mål om å styre offentlig samtale. Dette er et sentralt tema i den bredere diskusjonen om menneskerettigheter og undertrykkelse.

På tvers av land samler metodene seg ofte i fire hovedområder:

Sensur
Feil-/desinformasjon
Masseovervåkning
Invasiv spionprogramvare

Slike praksiser brukes av autoritære regimer og – i økende grad – av demokratier i tilbakegang, både innenlands og mot diasporamiljøer i utlandet.

Landskapet endrer seg raskt. Myndigheter går fra brede nedstengninger til mer målrettet, vanskeligere å oppdage blokkering; utvider kameranettverk og KI-basert identifikasjon; og prøver ut deepfakes for å trakassere kritikere. Mulige mottiltak som ofte trekkes frem, er sterkere internasjonale normer og løsninger fra plattformer og leverandører som ivaretar rettigheter i designet.

Samtidig tilpasser borgere og aktivister seg – med VPN, Tor, mesh-/nødnett, språklige knep og til og med speilvendte/omvendte bilder for å omgå automatiske filtre – ofte bare midlertidig. Prosjektet vårt dokumenterer både kontrollene og omgåelsesstrategiene gjennom førstehåndsfortellinger.

Prosjektforslag

Digital undertrykking er en planlagt antologi for 2026 som samler førstehåndsfortellinger fra forfattere, aktivister og journalister som nå lever i eksil i Norge, og som har erfart digital undertrykkelse ulike steder i verden. Fortalt med deres egne stemmer viser historiene hvordan brannmurer, nettstengninger, statsgodkjente «sikre» apper, super-apper, digitale sentralbankpenger (CBDC), beslag/sletting av skykontoer, press på plattformer om etterlevelse og kombinasjonen av kameraer og KI brukes for å kontrollere ytringer – og hva det koster i menneskelige liv.

Boken vil kartlegge framveksten av disse systemene det siste tiåret og tegne utviklingslinjene videre: hvordan de krysser grenser, hvor raskt de endrer seg, og hvor de kan dukke opp neste gang – også i åpne demokratier. Hvert kapittel kombinerer en personlig beretning med en kort forklaring i klart språk av det aktuelle verktøyet, samt et punkt på en tidslinje som plasserer hendelsen i en global sammenheng.

Hvorfor Norge – og hvorfor denne boken nå?

Norge har en lang tradisjon for å verne menneskerettigheter og ytringsfrihet, og er et trygt sted for mennesker som har opplevd digital undertrykkelse andre steder. Å utgi denne antologien her gir oss mulighet til å lære direkte av personer som nå bor i Norge, og som kan vise hvordan kontrollmekanismer faktisk virker i praksis – og hvordan deler av dem kan følge mennesker over landegrenser.

Digital undertrykkelse utvikler seg raskt og omfatter mer enn statlige virkemidler. Plattformregler, datameglere, kommersiell spionprogramvare, betalingsinfrastruktur og skyløsninger påvirker hva som kan ses, sies, finansieres og bevares. Boken fungerer som en praktisk veiviser til dette landskapet: førstehåndscaser kombinert med forklaringer i klart språk som hjelper lesere og beslutningstakere å kjenne igjen nye mønstre, vurdere forholdsmessige svar og bidra til Norges prinsipielle engasjement for menneskerettigheter etter hvert som disse verktøyene sprer seg.

Digital undertrykkelse globalt

Kartet nedenfor plasserer prosjektets tematikk i en verdenssammenheng. De markerte landene viser eksempler på dagens praksis og trender, og understreker at dette er et internasjonalt fenomen med global rekkevidde og betydning.

Iran — National firewall; protest shutdowns; state-approved VPNs; platform blocks; AI + cameras to enforce hijab; arrests via phone searches; cloud seizures.

Russia — “Sovereign internet”; SORM interception; platform blocking; throttling during protests; pressure on platforms; domestic app/payment stack.

Egypt — Broad website blocking; arrests over social posts; anti-terror cyber laws; targeted spyware; intermittent throttling/shutdowns.

China — Great Firewall; Super App ecosystem (WeChat); mass CCTV + facial recognition; data localisation; real-time content filtering; CBDC (e-CNY) pilots.

Turkey — Forced platform reps & fast takedowns; DNS/IP blocking; throttling after crises; prosecutions over tweets; data-localisation pressure.

India — World-leading regional shutdowns; strict takedown rules; platform liability; SIM/ID linkages; chilling effect on journalists/NGOs.

…and many more

Pakistan — PTA blocking (YouTube/TikTok episodes); cybercrime law used against critics; election-period throttling/shutdowns.

Bangladesh — Digital Security Act arrests; news site blocks; protest-period throttling; surveillance of opposition.

Myanmar — Post-coup blackouts; mass arrests via device searches; mandatory SIM registration; platform bans.

Saudi Arabia — Prosecutions based on tweets; targeted spyware; cybercrime laws; coercion on platforms for takedowns.

UAE — Extensive surveillance; restrictive cyber laws; VoIP blocks; platform pressure; arrests for online speech.

Belarus — Nationwide throttling/shutdowns during protests; DPI filtering; data-driven arrests; Telegram targeting.

Vietnam — “Force 47” cyber unit; data localisation; forced platform removals; arrests for Facebook posts.

Cambodia — National Internet Gateway for centralised filtering; arrests for online dissent; pressure on ISPs.

Ethiopia — Regional shutdowns (elections/conflict); blocking of platforms; harassment of online media.

Nigeria — Twitter ban (2021) precedent; social media bill attempts; SIM-ID linkage; CBDC (eNaira) privacy concerns.

Kazakhstan — HTTPS interception certificate episodes; protest-time shutdowns; targeted blocking.

Hungary — Spyware (Pegasus) reports on journalists; media capture; chilling effects on sources.

Morocco — Pegasus surveillance cases; prosecutions based on digital evidence; pressure on independent media.

United Kingdom — Online Safety Act risks to encryption & over-removal; bulk powers debates; potential model others could copy.

Bli med

Vi publiserer en åpen utlysning senhøsten 2025 for førstehåndsfortellinger fra forfattere, journalister og aktivister bosatt i Norge som har erfart digital undertrykkelse hvor som helst i verden. Gjelder dette deg, ta gjerne kontakt allerede nå – vi sørger for at du blir inkludert når utlysningen åpner.

Hvem vi ser etter
Bidragsytere med erfaring fra tiltak som:

Nasjonale brannmurer, blokkering/struping og internettnedstengninger
Vilkårlige enhetssøk, datauttrekk/forensikk; enhets-/posisjonshistorikk brukt som bevis i straffesaker
Statlig støttet hacking/spyware, phishing, SIM-bytte eller kontoovertakelser
Statsgodkjente «sikre» apper (inkl. VPN) eller app-basert overvåkning som ruter/overvåker trafikk
Tilgang til, beslag av eller sletting av skykontoer; pålagt utlevering av passord; tap av arkiver
Plattformpress: innholdsnedtak, kontostengninger, geoblokkering, krav om lokal datalagring
Bot-drevet massevarsling, koordinert trakassering/«brigading», kjønnet sjikane, doxxing
Super-apper som kobler meldinger, betaling, ID og mobilitet; kartlegging av bevegelser/nettverk
CBDC-er/finansielle kontrolltiltak(ansikts-/skilt-/ganglagsgjenkjenning), f.eks. kleskodehåndheving og identifisering i folkemengder
Kameraer + KI (face/plate/gait recognition), e.g., dress-code enforcement and crowd identification
Grensekryssende press mot diaspora og familier; trusler knyttet til nettaktivitet
Kryptovaluta som begrensning (f.eks. belastning fra statsdrevet «mining») eller som moment i straffesaker

Vi ønsker også historier om hvordan du navigerte eller reduserte disse kontrollene, for eksempel:

Tilpassede VPN-oppsett; Tor og bro-tilgang; metoder for trafikktilsløring
Mesh-/off-grid-nett via Bluetooth eller Wi-Fi; opportunistiske reléer; offline «sneakernet» (fysisk overføring)
Språklige strategier (ordspill, kodet formulering, homografer, nullbredde-tegn) for å unngå automatiske filtre
Visuelle omveier (tekst-i-bilde, speilvending/lett endring av bilder for å passere OCR/visjonsfiltre)
Innholdsspeiling og diaspora-reléer; forskjøvet publisering etter tidssoner; alternative domener
Operasjonell hygiene metadataminimering, sikrere sikkerhetskopier og segmentering av kontoer/enheter

(Vi planlegger å tilby honorar, redaksjonell veiledning og oversettelse ved behov. Alle henvendelser behandles konfidensielt.)